Bevaring handler om å ta vare på ting. Og når det er snakk om bygninger er det å ta vare på nesten alltid knyttet til bruk. I kulturminnevernet har mantraet i flere hundre år vært å reparere framfor å skifte ut; vedlikehold framfor å bygge nytt.
Sirkulærøkonomi og ombruk er relativt nye begreper. Som en del av dette har også begrepet reparasjonskultur dukket opp. For folk som er opptatt av å ta vare på gamle bygninger sitter reparasjonskulturen i ryggmargen. Dette har i hovedsak vært begrunnet i to forhold. Det ene er at autentisiteten, altså hvor opprinnelig og ekte en bygning er, avhenger av at så lite som mulig er skiftet ut. Samtidig er det ofte slik at materialkvaliteten og arbeidet utført på eldre bygningsdeler er svært god. Håndverkerne har brukt teknikker som er utprøvd og testet gjennom århundrer.
Til sammen fører dette til en nøysom og gjennomtenkt ressursbruk. Når vi i dag vet at byggebransjen står for 40% av utslippene på verdensbasis, er det all grunn til å ta lærdom av praksisen fra kulturminnevernet. Dette handler om at vi må både benytte de bygningene vi har lenger, reparere på riktig måte, og rive mindre og gjenbruke mer.
Det grønneste huset
Miljøsertifisering, passivhus, gjenbruk av materialer. Alt dette er vel og bra når man først skal bygge nytt. Men det aller grønneste huset er det som allerede står. Selv om et nytt passivhus krever lite energi i driftsfasen er det det store regnestykket som teller. Livsløpsperspektivet. Klimakostnaden ved nybygg gjør at det aldri lønner seg, eller at det lønner seg først om 50 år. Men vi trenger tiltak som har effekt nå. Vi må rive mindre, og bruke det vi har. Vi kan skånsomt oppgradere de bygningene vi har til å være mer energieffektive. Kulturminnevernet har lang erfaring på dette feltet. Klimautfordringen er blitt enda et argument for hvorfor bevaring er viktig.
Riksantikvaren har etablert en ambisiøs klimastrategi. Fortidsminneforeningen har flere store gjenbruksprosjekter i gang. Flere og flere får øynene opp for at bevaring og utslippsreduksjon går hånd i hånd. Insam har erfaring med å hjelpe begge disse organisasjonene med strategi- og formidling av kulturminners betydning. Vi kan bidra med å bruke kulturminner som en ressurs i by- og stedsutvikling, som også kan bidra til store utslippsreduksjoner – hvis det gjøres på riktig måte.
Kontaktpersoner: Dag Erlend Lohne Mohn og Jon Mihle
